Gir lavere ledighet økt inflasjon?

Av Torgeir Høien - 28.aug.2006 @ 14:03
Statistisk sentralbyrå (SSB) opplyste på fredag at arbeidsledigheten hadde falt til 3,2 prosent i juni. Det er 0,3 prosentpoeng lavere enn i mai, og et større fall enn analytikerne hadde forventet. Dermed gikk FRA-rentene opp noen basispunkter. Pengemarkedet la til grunn økt sjanse for litt større aggressivitet fra Norges Bank sin side.

 

Overopphetet økonomi
Sentralbanken har gitt tydelig beskjed om at høy vekst og avtagende ledighet drar i retning av høyere styringsrente. Norges Bank er bekymret for at hvis ikke sysselsettingsveksten bremses, så vil inflasjonen over tid tilta mer enn ønskelig. Det er først og fremst det man har i tankene når det hevdes at økonomien holder på å bli «overopphetet».

 

Denne ideen om at det er en nær årssaksammenheng mellom ledighet og inflasjon, baserer seg i stor grad på internasjonale empiriske studier fra slutten av 50-tallet og fremover. De syntes å påvise en tett invers kobling mellom de to variablene: Desto lavere ledighet, desto høyere inflasjon.

 

Det vil si, økonomene gikk raskt over til å hevde at det kun var på kort sikt at man kunne observere en slik Philllipskurve, som det ble hetende. På lengre sikt syntes inflasjonen mer eller mindre å være uavhengig av ledigheten.

 

Norsk Phillipskurve?
Hvordan stiller det seg med Phillipskurven i Norge? Jeg har sett litt på ledighets- og inflasjonstall fra 1948 og fremover.

I perioden 1948 til 1980 er det ikke noen Phillipskurve å spore, verken på lang og kort sikt.

Grafikk1
Inflasjonen er årsveksten i KPI, ledigheten er registrert ledighet ved arbeidskontorene i prosent av arbeidsstyrken. Kilder: SSB og Aetat.

 

I hele denne perioden var ledigheten svært lav. Med unntak av 1957 og 1958 lå den tett rundt én prosent. Den blå regresjonslinjen, som snapper opp en eventuell samvariasjon mellom ledighet og inflasjon i hele perioden, er så godt som loddrett.

 

Ledigheten er for eksempel omtrent den samme i 1951 som i 1948, selv om inflasjonen steg fra -1,2 prosent til 15,4 prosent. Heller ikke på kort sikt synes det å være noen tradisjonell Phillipseffekt i observasjonene. Inflasjonen sank litt fra 1956 til 1957 da ledigheten økte til 2,3 prosent. Men inflasjonen fortsatte å synke frem til 1960, samtidig med at ledigheten trakk seg tilbake til gjennomsnittet i denne perioden.

 

Fra 1980 til 1993, derimot, var det en empirisk sammenheng mellom ledighet og inflasjon.

Grafikk2
Som mål på inflasjonen har jeg brukt årsveksten i KPI-JAE («kjerneinflasjonen») som er tilgjengelig fra 1980 og fremover. Ledigheten er målt på samme måte som ovenfor. Kilder: Norges Bank og Aetat.

 

 

Regresjonslinjen viser en klar omvendt sammenheng mellom ledighet og inflasjon i perioden. Også dynamikken på kort sikt er stort sett i tråd med lærebøkenes stiliserte Phillipskurve, spesielt den kraftige økningen i ledighet fra 1987 til 1993 i en periode hvor inflasjonen faller. Ett unntak er utviklingen fra 1983 til 1985, da både ledigheten og inflasjonen avtok med et par prosentpoeng. Samvariasjon sier i seg selv ikke noe om årsakssammenhengen. Er det strammere arbeidsmarked som presser opp inflasjonen, eller er det økt inflasjon som gir lavere ledighet? Men den empirisk regulariteten gir støtte til hypotesen om at lav ledighet gir økt prispress. Fra 1980 til1993.

 

Fra 1993 forsvinner Phillipskurven nesten helt ut av bildet igjen.

Grafikk3

Ledighetstallene er hentet fra SSBs arbeidskraftundersøkelse, som det ble referert til innledningsvis (tall fra Aetat gir samme mønster.) Ledigheten i 2006 er gjennomsnittet fra januar til juni, inflasjonen i 2006 er gjennomsnittet av årsveksten i KPI-JAE fra januar til juli. Kilder: SSB og Norges Bank.

 

Regresjonslinjen viser svært liten sammenheng mellom ledighet og inflasjon de siste 13 årene. Gjennom hele perioden har inflasjonen vært lav og rimelig stabil, mens ledigheten har variert mellom tre og seks prosent. Med unntak av perioden fra 1996 til 1998, oppfører heller ikke den kortsiktige Phillipskurven seg som på 80-tallet. Fra 1993 til 1996 faller ledighet og inflasjonen, noe som også har vært tilfelle de to siste årene. Og fra 1999 til 2002 økte ledigheten med ett prosentpoeng uten at inflasjonen endret seg.


Ikke engang som Pluto
Slik jeg ser det, er det ikke noen Phillipskurve i tradisjonell forstand å snakke om i norsk økonomi. Bortsett fra på 80-tallet, er det ikke noen stabil invers sammenheng av betydning mellom ledighet og inflasjon. De kortsiktige Philipskurvene har ikke noe identifiserbart mønster. Man kan ikke si at det systematisk er slik at hvis ledigheten går ned, så stiger inflasjonen. Likt så ofte skjer det motsatte. Om viktige empiriske regulariteter i norsk økonomi var planeter, ville Phillipskurven knapt vært Pluto.   

 

Hva betyr så dette? Egentlig ikke noe annet enn at man ikke kan henvise til rene data for ledighet og inflasjon som støtte for oppfatningen om at norsk økonomi nå holder på å bli «overopphetet».

 

Argumentet om at fallende ledighet gjør det nødvendig å sette opp renten for å holde nede inflasjonen, må hente empirisk støtte andre steder enn i Phillipskurven.


Kommentarer:
Postet av: lise

litt minner... ps: fant deg ik på lørdag. er på skule til etter 16 i morga. så kanskje kaffi?

28.aug.2006 @ 21:33
Postet av: JH

Problemet med Philips-kurven er jo at den er umulig å observere nettopp på grunn av sjokk som endrer isokvanten. Nettopp et slikt sjokk fikk vi med den voldsomme veksten i Kina, med kraftig fall i priser på f.eks. klær og elektronikk, fra slutten av 90-tallet og frem til i dag, egentlig.

Spørsmålet er derfor om 1993-2006 er en periode hvor man burde forvente at denne sammenhengen holder.

29.aug.2006 @ 09:54

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/1909090

Torgeir Høien

Torgeir Høien er porteføljeforvalter i Skagen Fondene med ansvar for pengemarkedsfondene Skagen Høyrente og Skagen Høyrente Institusjon. Han er utdannet magister i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Oslo, og satt i hovedstyret i Norges Bank fra 1998 til 2002. Høien har vært seniorøkonom i Handelsbanken og administrerende direktør i undervisningsselskapet Sonans.

hits