USA ikke i ruin

Av Torgeir Høien - 31.jul.2006 @ 14:43
Det er liten grunn til å bekymre seg for det amerikanske driftsunderskuddet. 

USA har i mange år hatt store driftsunderskudd overfor utlandet. Mange oppfatter dette som et stort problem. Financial Times spaltisten Martin Wolf skrev for et par år siden at «the US is on the comfortable path to ruin». Siden har underskuddet økt. Slik jeg, og en del andre økonomer ser det, er det imidlertid liten grunn til å bekymre seg for det amerikanske driftsunderskuddet.


Fall i gjeld 

Det er ikke plass til å gå inn på alle problemstillingene her. Men jeg vil poengtere ett forhold: Det er ikke slik at det amerikanske driftsunderskuddet fører til akselererende utenlandsgjeld. Nye tall som kom i juli bekrefter at som andel av BNP har USAs netto utenlandsgjeld vært svakt fallende de siste årene.

 

Først litt semantikk: Å snakke om «utenlandsgjeld» er egentlig misvisende. Det man summerer opp, og som formelt kalles netto internasjonal investeringsposisjon (NIIP), er hva innlendinger eier av kapital i utlandet minus hva utlendinger eier av kapital i innlandet. Kun deler av dette er gjeld i juridisk forstand.

 

Ved utgangen av 2004 var USAs NIIP -2,5 billioner dollar. Samme år var amerikansk BNP på 11,7 billioner dollar. Ved utgangen av 2005 var NIIP -2,5 billioner dollar. Fjorårets amerikanske BNP kom inn på 12,5 billioner dollar. Målt i forhold til BNP sank derfor absoluttverdien av NIIP fra 20,9 prosent i 2004 til 20,3 prosent i 2005.


Økende underskudd 

Og dette har vært trenden de siste årene. Som andel av BNP er absoluttverdien av USAs NIIP lavere nå enn den var i 2001.  

 Samtidig har driftsunderskuddene målt som andel av BNP har økt jevnt og trutt, og utgjorde 6,3 prosent av BNP i 2005 (Se figuren). Hva er det som skjer? 

Driftsbalanse og NIIP
  

 

Et driftsunderskudd betyr at innenlandsk forbruk og investering er høyere enn innenlandsk inntekt. Differansen dekkes av netto kapitalimport. Alt annet like vil derfor et driftsunderskudd gi en tilsvarende reduksjon i NIIP. 

Men alt annet er ikke like.

 

Kapitalgevinster
I tillegg til driftsunderskuddet fanger endringen i NIIP også opp kapitalgevinster på internasjonale plasseringer, det vil si verdistigningen på aktiva og passiva. De siste årene har gevinstene favorisert aktivasiden i USAs internasjonale investeringsposisjon (IIP).

 Globalisering av kapitalmarkedene og investorers ønske om å diversifisere porteføljene har blåst opp bruttobeløpene på aktiva og passivasiden av IIP. USA hadde fordringer og «gjeld» tilsvarende henholdsvis 89 og 109 prosent av BNP ved utgangen av 2005. Dermed får valutakurssvingninger og kursendringer på aksjer og obligasjoner stor betydning for nettoen, dvs. NIIP. 

USAs kapitalgevinster skyldes en blanding av valutakurseffekter og rene priseffekter.


Kursgevinster viktige

I 2003 og 2004 svekket dollaren seg. Siden det meste av «utenlandsgjelden» er denominert i dollar, mens de fleste amerikanske internasjonale aktiva er i annen valuta, ga dette isolert sett en økning in USAs NIIP.

 

Men også rene kursgevinster spiller en stor rolle. I 2005 styrket dollaren seg, allikevel visket kapitalgevinster ut 86 prosent av driftsunderskuddets effekt på NIIP.   

 

Studier viser at amerikanere typisk henter hjem langt større kapitalinntekter (utbytte, renter og kapitalgevinster) på utenlandske aktiva enn de fleste andre land.

 

I tillegg til valutakurseffekter skyldes dette en blanding av at amerikanerne har en annen sammensetning av sin utenlandsportefølje (en større andel aksjer og flere direkteinvesteringer) og at amerikanerne får bedre avkastning på sine investeringer.

 

Fordelene forsvinner ikke
Årsaken til begge deler er trolig at USA høster frukter av å ha en så velutbygde finansielle infrastruktur.

 

Det er liten grunn til å tro at disse fordelene vil fordufte med det første. Hvis ikke dollaren skulle styrke seg betraktelig, er det derfor grunn til å tro at USAs NIIP fortsatt vil ha en betraktelig mer moderat utvikling enn driftsunderskuddene skulle tilsi.

 

Sagt på en annen måte: Om nasjonalregnskapsstatistikere inkluderte kapitalgevinster i sitt inntektsbegrep, ville driftsunderskuddet – forskjellen på samlet inntekt og utgifter til forbruk og investering – for USAs del ha vært mye lavere de siste årene. Og utsiktene til fremtidige driftsunderskudd ditto mer moderate.


 Målt driftsunderskudd er av mye mindre betydning enn mange later til å tro.

Kommentarer:
Postet av: Robert Aasgård

Og der mista jeg all interesse for å lese NA24, for dette er jo helt på trynet.
Håper ikke denne karen kaller en eller anne spesialit innen økonomi.

31.jul.2006 @ 16:05
Postet av: Per Harald Bjerve Øren

Leste denne artikkelen og fikk ikke tallene til å stemme. Den ene plassen står den 11,7 billion dollar mens det nedenfor står 12,5 milliarder dollar. Skjønner at det må være 12,5 billion dollar. Det er vel også snakk om norsk billion og ikke den amerikanske versjonen av billion.

31.jul.2006 @ 16:55
Postet av: Torgeir Høien

Du har helt rett, Per Harald Bjerve Øren. Selvsagt skal det stå billion, ikke milliard. Ja, billion på norsk ("trillion" på engelsk).

31.jul.2006 @ 18:25
Postet av: ?

Igjen en god artikkel av Høien. Men betegnelsene på aksene i figuren i avsnittet "Økende underskudd" er gale og gjorde det vanskelig å forstå. Grafen viser ikke driftsunderskuddet og utenlandsgjelden, men driftsoverskuddet og utenlandsoverskuddet.

Fiks også de to siste setningene i samme avsnitt.

03.aug.2006 @ 12:05
Postet av: Jo Hjelle

Kanskje har eg lavt blodsukker på slutten av dagen, men denne setningen er for meg vanskeleg:


"Alt annet vil derfor et driftsunderskudd gi en tilsvarende økning i «utenlandsgjelden», det vil si redusert NIIP. "

04.aug.2006 @ 14:53
Postet av: Tom

Slik skal de to siste setningene i nevnte avsnitt være:

"Hvis alt annet antas likt, vil derfor et driftsunderskudd gi en tilsvarende økning i «utenlandsgjelden», det vil si redusert NIIP.

Men alt annet er ikke likT."

05.aug.2006 @ 10:08

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/1716845

Torgeir Høien

Torgeir Høien er porteføljeforvalter i Skagen Fondene med ansvar for pengemarkedsfondene Skagen Høyrente og Skagen Høyrente Institusjon. Han er utdannet magister i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Oslo, og satt i hovedstyret i Norges Bank fra 1998 til 2002. Høien har vært seniorøkonom i Handelsbanken og administrerende direktør i undervisningsselskapet Sonans.

hits