Hva er Gjedrems jobb?

Av Torgeir Høien - 29.sep.2006 @ 14:50 - Kommentér
Det er ingen tvil om at Svein Gjedrem har gjort og gjør en svært bra jobb som sentralbanksjef. Men noen ganger blir det totalt misforstått hva hans dyktighet består i.

På torsdag hyllet Dagens Næringsliv (DN) Gjedrem på lederplass fordi «han gjør det som han synes er fornuftig uansett om regjeringen har gitt ham i oppdrag å stabilisere valutakursen eller holde inflasjonen på 2,5 prosent». DN skriver at «Gjedrem har styrt etter det overordnede målet for pengepolitikken, nemlig stabil produksjon og sysselsetting» og avisen føyer til at dette «har vært bra for Norge, og det [stabil produksjon og sysselsetting] også burde vært Norges Banks operative mål».

 

Ugjenkjennelig
Jeg tror ikke Svein Gjedrem vil kjenne seg igjen i denne beskrivelsen. Verken i periodene fra Svein Gjedrem tiltrådte som sentralbanksjef i januar 1999 til inflasjonsmålet kom i mars 2001 eller etter at regjeringen ga Norges Bank et operativt mål om 2,5 prosent inflasjon over tid, har Norges Bank i praksis hatt som målsetning å stabilisere produksjon og sysselsetting.

Hovedfokuset har hele tiden vært på inflasjonen og inflasjonsutsiktene. Om dette har Gjedrem, senest på pressekonferansen etter onsdagens rentemøte, vært så krystallklar at det er vanskelig å forstå at DN ikke har fått det med seg.

 

Det er riktig at Norges Bank også tar hensyn til den realøkonomiske utviklingen, og tillegger dette en viss selvstendig betydning utover produksjonen og sysselsettingens innvirkning på fremtidig prisutvikling. Men dette betyr ikke at hensynet til faktisk og forventet inflasjon kommer i annen rekke etter at sentralbanken først har vurdert om styringsrenten er tilpasset den realøkonomiske situasjonen. Norge Bank prøver kun å ta hensyn til realøkonomien i den grad det ikke går utover troverdigheten til det operative målet om inflasjon over tid på 2,5 prosent per år.


Praksis fra 70-tallet
Moderne pengepolitisk praksis, som Norges Bank utøver etter beste evne, og som de i sin kommunikasjon om er prisverdig klare, er i stor grad tuftet på erfaringer fra 70-og 80-tallet. Det var en turbulent økonomisk periode, men lav gjennomsnittlig vekst, hvor svært mange sentralbanker lot være å forankre de langsiktige inflasjonsforventningene ved å stadig å jakte etter kortsiktige realøkonomiske målsetninger. Samtidig som de i stor grad skjøv i fra seg ansvaret for den høye inflasjonen. Etter hvert vokste det frem en erkjennelse av at kun sentralbankene kan ha ansvaret for inflasjonen, og at det beste bidraget pengepolitikken kan gi til en god realøkonomisk utvikling er lav og stabil inflasjon.

 

Vil rive bort teppet
Det ville vært svært uheldig om Norges Bank hadde fått realøkonomisk stabilitet som et operativt mandat. Da hadde man revet bort økonomiens stabile nominelle bakteppe, og etter hvert ville pengepolitikken i seg selv vært en kilde til realøkonomisk ustabilitet. Det lar seg heller ikke gjøre i praksis å finstyre realøkonomien.

Anslagene på produksjonsgapet – et teoretisk mål på hvor høyt faktisk BNP er i forhold til hva som anses som trend-BNP – er beheftet med stor usikkerhet. Det er vrient å anslå trendeveksten i realtid, og det er ofte man ikke vet hvor høy den løpende produksjonen faktisk er. (Nasjonalregnskapstallene revideres.) Også ledighetsstatistikken kan sprike alt etter hvilket mål man bruker, og det er stor usikkerhet om fleksibiliteten i arbeidsmarkedet.

 

Det er heller ikke ønskelig å få jevnet ut alle konjunktursvingningene. Aggregerte økonomiske data, som BNP, investering og sysselsetting, reflekterer husholdningers og bedrifters beste tilpasning til skiftende forutsetninger. Det trenger ikke være markedssvikt som er årsaken til at realøkonomien går i bølger. Konjunkturbølger gjenspeiler ofte at rammevilkårene for økonomisk virksomhet har endret seg. En stadig kime til slike nye impulser i norsk økonomi, er et skiftende bytteforhold overfor utlandet. Ustabilitet i vekst og sysselsetting er derfor ikke nødvendigvis samfunnsøkonomisk suboptimalt.

 

Unødvendig realøkonomisk volatilitet har ofte sitt utspring i politikkfeil. Slike politikkfeil som ble begått fra sentralbankenes side på 70- og 80-tallet, da høy og variabel inflasjon forstyrret prissystemet, og ga en periode både med lav produktivitetsvekst og ekstra store svingninger i produksjon og sysselsetting.

 

Gjedrem er en fornuftig mann. Så fornuftig at han skjønner at en regel som binder ham til å sørge for lav og stabil inflasjon er Norges Banks beste bidrag til vekst og sysselsetting.


Torgeir Høien

Torgeir Høien er porteføljeforvalter i Skagen Fondene med ansvar for pengemarkedsfondene Skagen Høyrente og Skagen Høyrente Institusjon. Han er utdannet magister i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Oslo, og satt i hovedstyret i Norges Bank fra 1998 til 2002. Høien har vært seniorøkonom i Handelsbanken og administrerende direktør i undervisningsselskapet Sonans.

september 2006
ma ti on to fr
        1 2 3
4 5 6 7 8 9 10
11 12 13 14 15 16 17
18 19 20 21 22 23 24
25 26 27 28
29
30  
             
hits